Østensjø – Sarpsborg 20.mars

Jentene hadde sine siste to seriekamper for sesongen denne uka. Først var det Sarpsborg som kom på besøk søndag 20.mars, for å avgjøre kampen om bronseplass i årets serie. Lagene har møttes tre ganger tidligere i sesongen, og det er såpass jevne at det ikke var selvsagt hvilken vei det skulle gå nå. Resultatene så langt var 9-3, 2-6 og 7-6, så Østensjø hadde overtaket med en ekstra seier og +3 i målforskjell. Det betydde at Sarpsborg måtte vinne med fire mål for å kunne ta bronsen fra oss.

Begge lag stilte med 9 utespillere, så selv om Østensjø hadde en litt redusert benk var forutsetningene ganske jevne. Forrige oppgjør i Skjeberghallen en måned tidligere var forrykkende tett, med spenning helt til siste sekund, og vi forventet intet mindre denne gangen.

Østensjø-jentene har jobbet mye med å ta initiativet i kamp, og det lykkes vi med. Det tok et halvt minutt før gjestene i det hele tatt fikk kjenne på ballen, og vi holdt presset oppe både i angrep og forsvar. Sarpsborg har en keeper som er veldig god til å kaste hardt, langt og presist, og skapte mye problemer for oss i forrige kamp. Denne gangen var Maria, Gaia og Astrid på backposisjon godt forberedt på det som kom, og de klarte å presse angrepene ned i rundvantet hver gang.

Det tok nesten fem minutter før første scoring, den startet med at Marie driblet seg forbi de blå forsvarerne på høyre kant og kom i en god posisjon i Sarpsborgs sone. En litt for stresset klarering ble snappet opp av Isabela som stod perfekt plassert som venstre løper, og satt den direkte over keeper og i nettet.

Kampen ble mye mer målfattig enn det forrige møtet mellom de svarte og de blå, det var tydelig at ingen av lagene var villige til å gi noe i forsvar. Østensjø holdt et veldig tett forsvar, og løperrekka med Elisa, Marie, Emilie og Isabela var flinke til å jobbe hele veien hjem, slik at Sarpsborg aldri fikk lov til å angripe i overtall. Bakerst sto Sina støtt i mål, og viste en sikkerhet som holdt målområdet rent.

Da andre periode nærmet seg slutten kom en utligning til Sarpsborg, det var en merkelig ball som spratt himmelhøyt og landet rett foran målet vårt, og i en kaotisk situasjon endte den i nettet. Stillingen ble nå stående 1-1 helt til halvveis i siste periode. Da er det Silje som vinner ballen i kamp med tre-fire Sarpsborg-spillere på midtbanen, setter fart og tar oss opp i ledelsen. Kampen får en ny tenning når gjestene jakter utligning, og vi vil sikre seieren.

Den romerske senatoren Seneca sa at «Flaks er det som skjer når forberedelser møter en mulighet». En av tingene vi har jobbet med på trening er å spille helt til fløyta går, selv om det noen ganger ser ut som om dommeren burde ha blåst. Da det gjenstod fem minutter fikk vi bevist dette. Ballen havner fritt i Sarpsborgs sone, og Isabela setter fart etter den. Hun vinner kappløpet mot den blå backen, men har så høy fart at hun ikke rekker å skyte. Derimot klarer hun å legge en bakoverpasning til Klara som følger opp bak henne, som skyter på direkten. Det første skuddet treffer keeper og kommer på retur, og da skjer muligheten. Isabela har falt over vantet slik at hele kortsiden velter med et høyt smell, keeperen snur seg etter lyden, og Klara setter 3-1. Det blir også sluttresultatet, og med det er tredjeplassen sikret, såfremt ikke Sarpsborg slår både Nittedal og Tunet i sine to siste kamper.

Østensjø – Tunet 22.mars

To dager senere var det Tunet sin tur til å komme på besøk. De ligger an til å vinne serien foran Nittedal, men det er så jevnt at det er intern målforskjell som avgjør. Vi hadde spilt to kamper mot Tunet tidligere i år, og tapt henholdsvis 5-1 og 9-3. Østensjø spilte derfor kun for æren, mens Tunet var avhengige av å vinne for at ikke seriegullet skulle glippe.

Selv med bare åtte utespillere leverte vi årets beste kamp mot dette laget. Det var helt klart at tid brukt på å studere kampvideoer betalte seg, denne gangen hadde Tunet store problemer med å trenge gjennom forsvaret vårt. I første periode var det til og med Østensjø som hadde føringen til tider, og hadde mange angrep mot de gule. Ikke før i andre periode fikk noen hull på byllen. Tunet store styrke i denne kampen var midtbanen, der de hadde spillere som konsekvent snappet opp våre pasninger. Ett minutt ut i perioden skjedde det, og ballen ble satt i mål før vi rakk å reagere. Deretter tok det bare 40 sekunder før Tunet gjennomførte et velkoordinert angrep tre mot en, med nøyaktige pasninger og avslutning i nettet.

Da gjestene først hadde fått 2-0 rett etter første pause kunne man forvente at Tunet-toget ikke skulle stoppe, men slik ble det ikke. Våre svartkledde jenter kom seg tilbake i balanse, hindret effektivt alle videre forsøk. Sina fikk mer å gjøre i målet enn i forrige kamp, men hun holdt det rent mellom stengene. Det ble derfor tjuefem minutter med stillingskrig. Backene våre Emilie, Gaia og Maria vant ballen talløse ganger, og sendte pasninger opp, mens Wilhelmine, Elisa og Emilie løp hardt på sidene og skapte sjanser, men det ble ikke uttelling. Vi dro på oss et frislag rett foran mål, men jentene var lynraske til å danne mur, og det ble avverget uten problemer. Også her holdt vi tett takket være hardt arbeid bakover, og senterspillerne Silje og Klara holdt presset oppe i begge ender av banen.

Da klokka viste 09:44 var det vår tur til å få et frislag et lite stykke inn på Tunets banehalvdel. Maria så at Tunet var litt trege til å reagere, la opp og fyrte av umiddelbart. På ti meters hold gikk ballen mellom et par gule forsvarere og rett i krysset. Med 1-2 på tavla og fem minutter igjen var det nå tid for å ta ut absolutt alle krefter. Østensjø luktet muligheten til å stjele våre første poeng fra Tunet, og vi kjempet knallhardt for en utligning. Samtidig visste nok de gulkledde at de spilte om å beholde seriegullet. Østensjø-treneren skrek seg hes på sidelinja da vår senter kom alene på mål i nest siste minutt, men skuddet traff i keeper i hjelmen og gikk ut.

Det endte 1-2 denne gangen, men vi har aldri noensinne vært så fornøyd etter å ha tapt en kamp!