
For tredje år på rad dro Østensjø/MASK til Salming Cup i Fredrikstad for å avslutte sesongen. Utviklingen har vært veldig bra de to årene vi har spilt sammen med Mortensrud-jentene:
Salming Cup 2023: 3 tap i gruppespill, kom til kvartfinale B-sluttspill
Salming Cup 2024: 2 seire, 2 tap i gruppespill, kom til kvartfinale A-sluttspill
Salming Cup 2025: 4 seire i gruppespill og vinner A-finalen!
I år var vi litt få spillere i stallen på grunn av konfirmasjonssesongen, men takket være Team 2030 har vi blitt bedre kjent med jenter i andre klubber og fikk med oss Elma, Olivia og Emma fra Lillehammer innebandyklubb. Med det var vi tolv spillere.
Av de fem motstanderlagene var det bare BVH og Nittedal som var kjent for oss fra årets seriespill. Ski hadde spilt i J15 denne sesongen, mens Slevik og Sunde var helt ukjente. Vi startet fredag kveld med Ski, og selv om vi hadde spilt jevnt med dem for to år siden, var vi spent på hva som møtte oss. Det ble en jevnt oppgjør der begge lag var litt preget av at det var fredag kveld og første kamp, men vi satte det første målet og holdt kontrollen inn til 1-0.
Lørdag morgen var det BVH som stod for tur, og de har vi normalt sett vunnet mot. Med gårsdagens seier over Ski var vi nå favoritter til å vinne gruppa, og dermed det laget alle ønsker å slå. det er en uvant posisjon for oss å være i, og vi la vekt på at vi måtte gå på maksimalt fra start og ta styringen i kampen. BVH spilte veldig defensivt, så vi ble lite utfordret på egen banehalvdel. De er tette i forsvar, så det ble bare 3-0.
Med gruppespillet halvspilt var målet vårt fortsatt rent, så målvakt Elma fikk overrakt en topakning med donuts for å feire!
Etter en lang pause flyttet vi oss over til Kongstenhallen for runde to av gruppespill. Nytt oppgjør mot Ski, som i mellomtiden hadde slått BVH. Vi forventet at de var klare for revansje etter gårsdagen og kanskje hadde vind i seilet etter seier mot BVH, så vi skrudde opp innsatsen enda et hakk. Denne gangen ble det ikke så jevnt, selv om vi slapp inn det som ble turneringens eneste baklengsmål. 5-1 var resultatet etter 2×15 minutter.
Siste gruppespillkamp var returmatch mot BVH, og det ble en ensidig affære. Bæringene var fortsatt tett i forsvar og holdt oss til kun fire mål, men det eneste skuddet på vårt mål kom da vi selv lagde frislag på grunn av tilbakespill til keeper. Det endte 4-0 til oss. Med fire strake seire gikk vi rett til semifinale, og kunne sove lenge på søndagen.

Vi startet siste dagen med å se på kvartfinale mellom BVH og Slevik, hvor vinneren skulle møte oss. Det ble veldig spennende, med 3-3 etter full tid gikk det til straffekonk, og det var først på den tiende straffen at BVH klarte å avgjøre.
Dermed ble semifinalen helgens tredje kamp mot BVH, men den ble aldri spennende. Vårt lag var nå blitt ordentlig godt samspilt, og vi hadde fått troen på at dette skulle gå hele veien. Med en liten justering på angrepsrekkene ble vi enda giftigere foran, og parkerte kampen med 7-0 til pause og 10-0 etter full tid.
Vi hadde hele tiden forventet at Nittedal skulle ta den andre finaleplassen, men Ski ga dem kamp til døra. 2-2 i semifinale gikk til en ny straffekonk, men denne gangen var det avgjort etter tre straffer, og det ble Nittedalsulvene som gikk videre.
Spenningen var stor før finale, dette var helt ukjent territorium for våre spillere. I Salming Cup for ett år siden var det en overraskende seier mot Nittedal som tok oss til A-sluttspillet, og etter det har vi aldri tapt mot dem. Allikevel var vi på ingen måte sikre, og det var alvorsstemning i garderoben. Sesongens siste og viktigste kamp sto for døren, nå var det bare å spille vårt beste spill. Vi visste at det var både pokal og medaljer til begge finalelagene, men vi var fast bestemt på at vi ville ha med oss den største hjem!
Kampen ble akkurat så tett som man kunne forvente, det var to jevngode og sultne lag som stilte opp. Nittedalsjentene var også i sin første A-finale, og var minst like klare som oss. De ble mye tøffere spill enn i gruppespillet, og det ble utdelt noen smeller i begge retninger. Første perioden har vi et overtak, selv om motstanden er mye tøffere enn tidligere i turneringen. Vi får ikke være mye i fred med ballen, men spillet foregår allikevel mest i Nittedal sin sone. De gangene de kommer opp i vår sone blir de gjeren stoppet i god vstand til mål, elelr presset ned i rundvantene.
Etter et skudd på Nittedal-keeperen er vi framme og tar returen, som går mellom beina hennes. Dommerne blåser mål, men dessverre har keeperen fått et kølleslag på fingrene. Det blir en fryktelig spennende ventepause mens Nittedal tar på is og dommerne konfererer, men til slutt blir ballen flyttet til midtbanen, og konklusjonen er at den var inne først. Vi puster litt lettet ut over å ta det første målet. Spillet går videre, og Nittedal går forståelig på, de trenger å utligne. Heldigvis er det ikke mye igjen av perioden, og vi kan ta med oss ledelsen til pause.
I andre periode snur kampen mer, og det blir til tider alt for spennende foran målet vårt. Nittedal har endret taktikk, og har satt sine beste skyttere til å fyre av på middels distanse. Dette skaper flere situasjoner der vi gir retur og ikke har helt kontroll foran eget mål, men Elma holder oss i kampen med enorm innsats. Vi er oppe og angriper noen ganger, men Nittedal har også en god keeper, så det blir ikke flere mål på oss. Vi skjønner at vi må tvilholde på ledelsen, og bruker løperne mer defensivt i stedet for å jage scoringer.
Med halvannet minutt igjen tar de timeout på et 45 graders frislag, og begge lag skjønner at nå skal det avgjøres. Vi setter på det tetteste forsvaret vi kan mønstre, med instruks om å holde unna og holde ballen. Frislaget blir blokkert, og det blir en forrykende kamp om ballen derfra og ut. Det aller mest spennende nå er at det ikke er mulig å se klokka fra benken vår. Det koker på banen, og når dommerne blåser tar det litt tid før vi innser at kampen er over. Vi har holdt 1-0 og vunnet Salming Cup!
